Det nærmer seg kveld

Når det dræg seg mot sammarn

når det nærmer seg kvæll

når det snøger en vinterdag

hæll lysner mens regnet fell

om det væks hæll visner

om det mørkner hæll gryr

om det frys på hæll tiner

om en kjinner seg tung hæll yr

Det er så tomt og rart å stå att her

å vara helt åleine,

i gangen der du sto

heng bære klæa for seg sjøl.

Men je klarer det læll, 

om det nærmer seg kvæll. 

Det er sånn det er laga,

vi kjæm og vi går

om det snøger en vinterdag,

så går det jevnt mot vår.

For ælt væks og visner,

og det blømmer og dør,

men vi æ´itte åleine, 

det har hendt så mange før.

Det er så tomt og rart å stå att her

å vara helt åleine,

i gangen der du sto

heng bære klæa for seg sjøl.

Men je klarer det læll,

om det nærmer seg kvæll.

Ælt dæ vi får

kjæm og går

det er tæl låns

i noen år.

Det er så mange som har sti att der

og kjint seg helt åleine

men nesten ælle såg 

at dom var itte for seg sjøl. 

Og dom klarte seg læll

om det nærme seg kvæll.

Så je klarer meg vel,

om det nærmer seg kvæll.